Jeg har ikke snakka så mye om meg her på bloggen. Eller sagt. Eller skrevet. På et småtilfeldig, småplanlagt grunnlag begynte jeg på journalistikk høsten 2016. Det tror jeg var et dødslurt valg. Jeg har kost meg så. Jeg koser meg på journalistikk og synes ofte at det vi lærer om er spennende. Til og med eksamenstematikken var spennende. Mange visste kanskje at det var journalistikk jeg skulle ende opp på. Men jeg visste ikke det. Men likevel klarte jeg å ende opp der. Det er jeg glad for.

Jeg tror jeg alltid har trodd at jeg er glad i å lese. Kanskje fordi jeg er så glad i å skrive. Men er det noe jeg synes går treigt, så er det å lese. Hvorfor er det da så gøy å skrive? Det er jo litt samme greia. Da jeg møtte radio – eller da jeg møtte radioproduksjon, forstod jeg at det ikke er å skrive jeg er god på. Eller at det ikke nødvendigvis er skriving jeg er glad i. Jeg er god på å formulere meg. Jeg er god på ord. På å male bilder. På å forklare hvordan jeg har det og hvordan det føles.

Derfor har jeg gått i retning av radio, det siste halvåret.

Og derfor har jeg lyst til å dele en sak jeg laget på skolen i vinter. Jeg laget saken «Jakter på pedofile», om gruppen Barnas Trygghet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: